Intermodale knutepunkter

Hvor samfunns-økonomisk lønnsomt er det å legge til rette for knutepunktsutvikling som gir mer effektive koplinger mellom bil, båt og bane?
Rapporten «Betydningen av effektive intermodale knutepunkter» handler om akkurat det.
»» Rapporten (pdf-dokument) kan hentes fra Econ Pöyrys nettsted.

Alnabruterminalene

Det norske logistikk og transportmarkedet omsetter for omlag 30 milliarder i året. De største samlasterne – Posten/Bring Logistics, Tollpost Globe, DB Schenker og DHL har drygt halve markedet.

 

Alnabruterminalene

Samlasterne

Oppgavene for samlasterne er innhenting eller mottak av gods, oppsamling på en hovedterminael hvor godset sorteres og ompakkes for ny adresse, sortering til mottasterminal og der sortering for fordeling i distribusjonssoner. Derfra blir godset transportert ut til kundene.

Behovet for nye terminaler og godsprodukter vokste fram med standardisering av paller, nye godsprodukter og containere på 1970-og 80-tallet. På 90-tallet ble EDI (elektronisk dokumentinformasjon) og IT-systemer med strekkodemerking tatt i bruk i stadig mer automatiserte systemer. På 2000-tallet har globalisering, ny arbeidsdeling i multimodale knutepunkter samt sporing ved bruk av internett og GPS modernisert godstransportene ytterligere.

I 1996 ble leveringsbetingelsene mellom samlasterne og de store dagligvarekjedene endret. Endringen medførte både gjennomføring av nye datarutiner og at varekjedene tok transport- og logistikkbedriftene i bruk som lager ut fra prinsippet om levering «just in time». Tilpasningen til kundene medførte bl.a. at sorteringshallene i samlaster-terminalene ble oppdelt i adskilte soner for tørrgods, kjøl, frukt/grønt og ferskvarer, frysevarer og fisk.

Kilometre innendørs

Moderne transportlogistikk krever plass. Som et eksempel kan du ta en kikk på Postens Godssenter (PGS). PGS ble etablert på Alnabru i 1993 for å handtere en økende mengde lettgods og kundeblader. PGS er den største lettgodsterminalen, og har 550 ansatte med bakgrunn fra over 40 ulike nasjoner. Arbeidsoppgavene på terminalen er mottak og sortering av C-post, kundeblader, pakkepost og bedriftspakker, samt lagertjenester og fortolling og klarering av utenlandsgods.
På begge sider av den 212 meter lange sorteringshallen er det tilkjøringsramper for lasting og lossing. Inne i hallen er det i alt 2-3 km. med transportbånd der godset sorteres, merkes og utstyres med strekkoder el.l. før det transporteres videre. På terminalen blir det sortert 100 000 pakker per døgn.